Jeg har hatt bursdag denne uka. Det skjedde noe med meg da jeg fylte 40, som jeg aldri hadde følt på før. Bursdagen min kom med en følelse av stolthet og glede.

Tidligere hadde jeg hatt grumsete følelser knyttet til bursdagen min. Sorg, frykt, ensomhet, sinne. Det var som om den dagen forsterket alt som var vanskelig. Alt som enda ikke var helbredet.

Sånn er det ikke lenger. Nå har jeg fylt 46 og hvert år siden jeg fylte 40 har jeg følt den samme gleden og stoltheten. Glede over å fremdeles være her. Stolt fordi jeg aldri bukket under, selv om jeg har planlagt min egen avslutning mange ganger. Det er mange år siden nå. Jeg frykter ikke overgangen jeg før eller siden må gjennom, og samtidig liker jeg livet. Elsker det til og med. Og jeg er glad for å være her.

Ved hver milepæl er det lett å begynne å tenke på alt vi ikke har fått til. Det kommer tanker om hvor vi burde ha vært nå. Hva andre har på stell som vi ikke er i nærheten av. Jeg får noen sånne tanker jeg også.

Noen ganger tenker jeg på hvor stor del av livet mitt som har vært føkka opp, og hvor mye tid og energi jeg har brukt på helbredelse. På å forstå. Helbrede. Frigjøre. Bli trygg. Finne hjem i meg selv.

Noen ganger skammer jeg meg over at det har tatt meg så lang tid.

Andre ganger ser jeg at det er helt naturlig at det tar lang tid når barndomshjemmet var en krigssone der ingen var trygge.

Akkurat nå, i dette øyeblikket, kjenner jeg både på forståelse og skam. Og jeg anerkjenner at følelsen av at jeg burde ha vært flinkere i min egen helbredelse også er et resultat av traumene.

Livet er godt og vanskelig. Det er fullt av kjærlighet, krydret med noen tunge dager her og der. Det er sol og regn, varme og kulde, katten på fanget, kjæresten som elsker meg og kjæresten som syns jeg er teit og jeg som elsker kjæresten og jeg som syns kjæresten er verdens dummeste og min fantastiske datter som fyller 25 neste måned og den fine jobben min som jeg har laget helt selv og kreativiteten min og vennene mine og så mange andre fine ting.

Jeg er klar for fortsettelsen. Og jeg gleder meg.

Denne teksten ble først delt i et nyhetsbrev. Vil du ha mer som dette? Meld deg på nyhetsbrevet mitt via skjemaet under.