Jeg har drevet business i mange år til sammen. Flere businesser i ulike bransjer. I løpet av disse årene har jeg hatt flere lærere, mentorer, coacher og kursholdere for å bli god til å drive business. Av og til får jeg råd som får det til å knyte seg inni meg. Eller som gir følelsen av at all kreativitet og skaperglede visner helt.

Et spesifikt råd som gjør at jeg visner helt er dette: Velg deg én måte å levere innhold på. Gratis innhold. For å vise hvem du er og hva du kan. Velg enten blogg, video/YouTube eller podcast. Aldri velg flere!

Urk! Blærk!

Altså, jeg syns dette er superbra råd. Jeg vet at det er strategisk smart. Det gjør det forutsigbart for følgerne dine og enkelt for deg. De vet hvor de finner verdifullt innhold fra deg og du vet hvordan du skal lage det og hvor du skal legge det.

Det er bare det at jeg ikke virker sånn.

Jeg har valgt flere ganger. Fordi jeg har lært at det er lurt og fordi jeg skjønner hvorfor det er lurt, både for meg og for følgerne mine. Det som skjer videre, etter at jeg har valgt, er at jeg ikke klarer å lage innhold. For meg passer det ikke å velge én kanal og én måte å gjøre det på. Hvis jeg har valgt video får jeg garantert skrivekløe. Hvis jeg har valgt blogg får jeg tusen videoideer. Hvis jeg prøver å gjøre om videoideer til tekst eller tekstideer til video slår noe krøll på seg, jeg mister motivasjonen og så kjenner jeg kreativiteten visne hen og dø og jeg lager ikke innhold i det hele tatt.

Ingen er tjent med dét! Ikke jeg som bare blir mer og mer frustrert, ikke businessen min som ikke får vist fram gullet mitt og ikke følgerne og kundene mine som ikke får glede av det jeg har å tilby.

Tidligere i sommer tok jeg en avgjørelse som startet med "føkkit". Føkkit, nå gjør jeg som jeg vil! Jeg skriver når jeg vil, jeg lager video når jeg vil og vil jeg starte podcast eller finne på noe annet så gjør jeg det også.

Gjett hva som skjedde! Kreativiteten begynte å boble. Den ble ikke forsøkt skviset inn i en form og dermed kunne det bare flyte. Akkurat nå er det skriving som gjelder. Jeg har massevis av inspirasjon til å skrive. Jeg har hundre ting på hjertet jeg vil dele med deg som står i kø for å bli skrevet ut, men den dagen jeg får en videoidé så kjører jeg på og lager en video. Helt uten tanker om at det burde komme i en annen form.

Jeg kan skylde på at jeg er tvilling, at jeg er en Manifesting Generator, at jeg er multikreativ eller multilidenskapelig. Men tingen er at jeg verken trenger en grunn eller en unnskyldning for å velge som jeg gjør, jeg trenger bare å finne ut av hva som funker for meg og så gjøre det.

Er det selvsabotasje?

Når du får gode råd som får den indre trassige treåringen til å bukte seg som en hissig orm, observer hva som skjer. Det er lett å gå i "det passer ikke for meg"-fella, som absolutt ikke har noe med hva som passer for deg å gjøre i det hele tatt, men som er godt kamuflert frykt.

Vil ikke, liker ikke, passer ikke, kan ikke. Selv voksne, reflekterte mennesker er full av dem. Det er helt normalt. Men det er også det som holder oss tilbake, på stedet hvil, hvor det siste vi gjør er å gå for Drømmen, hva enn den er.

Det er naturlig å føle frykt for det ukjente. Uansett om det er å legge fra seg den dårlige uvanen som har vært suttekluten din gjennom store deler av voksenlivet, legge fra seg og se forbi traumene som har formet oss eller utfordre seg selv og prøve livesendinger eller noe annet nytt for å nå ut til nye følgere.

Hvis vi er for kjappe til å avvise nye ting med at det ikke passer for oss, stikker vi kjepper i egne hjul. Vi selvsaboterer og kommer oss ikke videre samtidig som vi sitter og venter på den lette veien til selvutvikling, gode vaner, Drømmen eller businessen.

Husk at frykt og fare ikke er det samme og at det er helt ufarlig å gjøre ting vi er redde for. Verden ligger for dine føtter på den andre siden av frykten. Bare ikke hopp utfor et stup eller noe, er du snill.

Hva gjør du når du visner?

Når du har utelukket fryktbasert selvsabotasje og jobbet deg gjennom en periode med suging ... Du vet den perioden der du holder på å lære noe nytt, men ennå ikke har blitt god eller trygg på det du gjør så du føler at du suger og ikke får til en dritt, så du må tåle å øve igjen og igjen til mestringsfølelsen kommer? Den ja, du må gjennom den også. Det gjør vondt å suge, så sjansen er stor for at du har lyst til å gi opp før du blir god.

Ja, når du er på den andre siden av dét. Eller kjenner deg selv så godt og er så ærlig med deg selv at du vet at det ikke er frykt, suging eller selvsabotasje som er greia. Når du kjenner at det gode rådet du har fått gjør at kreativiteten puster krampeaktig og truer med å dø, hva gjør du da?

Gjør det som passer for deg, bare gjør noe!

I eksempelet mitt med å velge mellom blogging, videoblogging eller podcast har jeg prøvd de to første flere ganger og vurdert det siste. Kreativiteten går dit den vil og jeg har kjempet med å få ideene mine inn i det formatet jeg har valgt uten å klare det. Som igjen har ført til at jeg i lange perioder ikke har delt noe av det jeg har på hjertet fordi innholdet har mistet sin mening ved å bli tvunget til å være noe det ikke er. Det er for dumt.

Den smarte strategien er ikke smart hvis den ikke blir gjennomført. Innholdet ditt må ut i verden for å være til nytte og glede for andre. Når du kjenner at tips og råd du får hemmer kreativiteten og den gode flyten, velg din egen måte å gjøre det på. Prøvd deg fram. Lek deg fram til en måte å gjøre det på som passer for deg. Ikke hold igjen og ikke vær redd for å gjøre feil.

Heia deg!