Jeg har to typer fritid. Fritid og hellig fritid. Men før jeg beskriver forskjellen på de to typene fritid vil jeg si litt om hvordan jeg forholder meg til fritid i forbindelse med planlegging av arbeidsåret.

Planlegging og fritid

Når jeg planlegger, uansett om jeg gjør den overordna planleggingen for hele året eller om det er mer detaljert planlegging for et halvår eller tre måneder, så er det første jeg plotter inn når jeg skal ha fri.

Jeg er glad i å jobbe og når man driver for seg selv er det alltid mer jobb som venter, så min erfaring er at hvis ikke jeg planlegger fritida også så er det litt som å spare det som er igjen på kontoen dagen før neste lønn kommer. Det er tomt. Brukt opp. Det ble ikke tatt noe fri.

Når jeg planlegger fritida først kan jeg ta hensyn til det når jeg planlegger sesongens kampanjer og arbeidsoppgaver. Det blir ingen konflikt mellom businessen sin tid og min tid. Ingen overraskelser med enorme arbeidsmengder midt i ferien.

Og så er det noe med det at det som er i kalenderen alltids kan endres på, mens det som ikke er i kalenderen ikke blir gjort.

Innsikten som satte det hele i gang

Behovet for hellig fritid var noe jeg innså at jeg hadde fordi jeg benyttet all fritida mi til å ta igjen arbeidsoppgaver. Eller finne på mer jobb. Jeg tok rett og slett ikke fri uten en veldig god grunn til å gjøre det, og jeg hadde ingen tanke om at jeg fortjente det eller trengte det.

Det hører også med til min personlige historie at jeg brukte jobben til å slippe å kjenne etter på hvordan jeg hadde det. Så lenge jeg jobbet hadde jeg det bra. Når jeg bare var meg selv og prøvde å slappe av ble jeg fylt med angst og intens uro. Da var det veldig lett å jobbe fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg, og kaste meg over arbeidsoppgavene igjen hver gang jeg prøvde å slappe av og kjente uroen i kroppen.

Det gikk så langt at jeg knapt nok hadde fritid på flere år. Jeg tok kun fri om jeg skulle treffe noen og da gikk det bra med uroen fordi jeg kunne fokusere på andre enn meg selv.

Jeg lengtet etter å slappe av, men fikk det ikke til. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noen grep for å endre livet mitt. Det var da jeg påla meg selv hellig fritid hvor det ikke var lov til å jobbe. Jeg fikk lov til å gjøre ting, men det fikk ikke være jobbrelatert. Jeg kunne gjøre husarbeid, være kreativ, lese, slappe av, se film, hva som helst så lenge det ikke var jobb.

Jeg bestemte at fredager skulle være mine hellige fridager. Til å begynne med var det vondt og vanskelig. Uroen fylte kropp og sinn. Jeg kom ikke på noe å gjøre. Ikke noe som var gøy i hvert fall. Jeg følte meg unyttig og lat og jeg kjedet meg, samtidig som jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe.

Gradvis begynte jeg å glede meg til fredagene. Til de dagene da jeg kunne gjøre hva jeg ville, men ikke trengte å gjøre noen ting. Og gradvis klarte jeg å slappe av samtidig. Kjenne ekte indre ro. Og at verdien min ikke er knyttet til produktiviteten min, men at jeg er like verdifull selv om jeg ligger på sofaen en hel dag bare fordi jeg vil.

Etter å ha øvd en god stund på hellig fritid så jeg at jeg har det mye bedre når jeg gir meg selv bolker med tid hvor jeg ikke får lov til å jobbe. Men jobben har også godt av at jeg tar pauser. Bedriften blomstrer fordi jeg har lært meg å slappe av og ta meg fri, og jeg tjener mer enn da jeg jobbet 24/7. Det ene gir ringvirkninger som stadig vokser seg større og over i resten av livet.

Nå klarer jeg fint å slappe av, men jeg har beholdt min hellige fritid fordi jeg ser det er bra for meg, og nå deler jeg opp fritida mi i to typer.

Fritid og hellig fritid i kalenderen

I kalenderen min er hver eneste fredag plottet inn som fritid, og dette er min hellige fritid hvor jeg ikke får lov til å jobbe. I tillegg er jeg minimalt på sosiale medier på fredager, for det er også jobbrelatert.

Av og til plotter jeg inn hele helger eller lengre ferier som hellig fritid også. Fordi det er bra med langvarig avkobling fra jobb, og da er det de samme reglene som gjelder.

Men jeg har også vanlig fritid. Vanlig fritid er den tida hver ettermiddag og kveld, og i helger, hvor jeg ikke er på jobb, men hvor jeg får lov til å jobbe hvis jeg blir inspirert til det. Jeg må ikke jobbe og det er helt fint om jeg lar det være. Men her får jeg også lov om jeg vil. Eller om det er noe ekstra som må gjøres. Men jeg prøver å ikke gjøre det til en vane å jobbe hele tida i den vanlige fritida fordi jeg har lært hvor viktig hvile og fritid er.

Jeg har merket meg at jeg ofte får en kreativ periode utpå kvelden, og ofte er det tekst som vil ut da. Jeg lager meg en kopp te, eller kanskje jeg tar meg et glass vin, og så sitter jeg og kosejobber så lenge inspirasjonen og peppen varer. Jeg har noen av mine diggeste arbeidsøkter mellom sju og ti på kvelden, og det er noe magisk over å få lov til å jobbe fordi jeg vil, med noe litt utenom de faste oppgavene. Da føler jeg meg i flyt og elsker å være bedriftseier så jeg kan jobbe og leve som jeg vil.

Hvis du ofte ender opp med å jobbe når du egentlig skal ha fri, eller strengt tatt ikke tar ordentlig fri slik jeg drev på, anbefaler jeg å prøve å pålegge deg selv hellig fritid. Det må ikke være en hel dag hver uke hvis ikke du har mulighet til det, men det kan for eksempel være de to siste timene før du legger deg hver dag. Eller en halv dag i uka. Eller to timer hver morgen. Gjør det som er mulig for deg.

Hvis du er som meg og har brukt jobb for å slippe å kjenne etter hvordan du har det kan det hende du også må gjennom en periode med ekstra intens uro mens du venner deg til å slappe av og ha helt fri. Hvis det er tilfellet, stå i det. Det går over og belønningen på den andre siden av ubehaget er virkelig verdt det.